Forsiden

:UKRAINA: Putin pusher grensene når krigen går over i nye faser

.

  • Etter måneder med Ukraina-krig: Er Vladimir Putin på offensiven, eller er han på defensiven? 

 

  • 24. februar 2022: President Vladimir Putin kommanderte sine tropper til angrep på Ukraina. Putin sa at Russlands krigsmaskineri ville feie all motstand til side.
  • 23. september 2022:Nå presses Putins soldater østover mot den russiske grensen. Moderne, vestlig militærutstyr har den siste tiden hamret mot Putins tropper.

 

Et blikk tilbake i tid minner oss om at vestlige eksperter en stund fryktet at Putin skulle lykkes. Militæreksperter sa at det bare var snakk om dager. Store russiske troppestyrker nærmet seg den ukrainske hovedstaden, og sentrale byer sør og øst i landet kom under russisk herredømme. Store områder lå i grus etter russernes bombardement. Sivilbefolkningen ble krigens ofre.

 

I slutten av august snudde krigsvinden. Særlig i nordøst rykket ukrainske styrker, utstyrt med nye våpen fra venner i vest, fram med stormskritt og gjenerobret land. 7000 kvadratkilometer ble tatt tilbake i løpet av få dager. Russiske soldater flyktet hals over hode. De etterlot seg våpen, ammunisjon og annet viktig materiell.

 

  • Onsdag 21. september 2022: I en kort TV-tale sa Putin at Russland for første gang siden andre verdenskrig skulle innkalle militært personell i en såkalt «delvis mobilisering». Allerede samme kveld var vernepliktskontorene i full gang med å sette president-ordren ut i live. Etter planen skal 300 000 kalles inn og sendes i krigen. Var dette offensivt av Putin, eller var det ren desperasjon?

 

Putins tale utløste spontane demonstrasjoner. Ifølge utenlandske journalister som var til stede gikk politiet hardt til verks mot demonstrantene i Moskva og St. Petersburg. Menneskerettsorganisasjoner melder at 1300 demonstranter er blitt arrestert i 38 byer. Flere av de arresterte skal ha blitt innrullert som soldater.

 

«Dette har vi ikke sett på fem-seks måneder fordi folk har vært redde for å si hva de mener om det som skjer, og de frykter for at de skal bli forvist eller fengslet», sier Sky News’ moskvakorrespondent.

 

Vestlige etterretningstjenester mener Putin tar stor politisk risiko, og at han risikerer å bli trengt opp i et hjørne. Mobiliseringsbeslutningen kan resultere i store protester, og skape stor uvilje i befolkningen mot både krigen, Putin og hans nærmeste rådgivere.

 

Innkallingen av reservestyrkene førte til et bestillingsrush på enveis flybilletter ut av landet og det ble også registrerte økning av trafikk ved grensen inn til Finland.

 

  • Torsdag 22. september 2022: I sin daglige twitter-melding skriver britisk etterretningstjeneste at det vil by på både administrative og logistiske problemer å sette i verk mobiliseringsordren. Innkallingsprosessen vil naturlig nok ta lang tid. I praksis er det lang vei til slagmarken.

 

Mangel på nok, godt utstyr og haltende logistikk preger det russiske militæret, til overraskelse for de som trodde at Russlands hær var uendelig sterk og velorganisert. Etterretningsinformasjon tyder på at det kan bli problematisk å bevæpne store styrker på kort tid. Mange av de som skal kalles inn er heller ikke trent for krig.

 

Militære eksperter spår at det kan bli en langvarig stillingskrig gjennom vinteren. Ikke noe tyder på at president Putin er klar for å sette seg ned ved forhandlingsbordet. Han velger heller å rasle med sablene. I den nevnte TV-talen luftet han ideen om å forsvare Russland med alle midler, også atomvåpen, om landets grenser blir truet.

 

Russlandseksperter har festet seg ved denne uttalelsen. Hvor går Russlands grenser? Det kan bli et definisjonsspørsmål, ikke minst, etter folkeavstemmingene i Ukrainas fire østligste provinser om hvorvidt Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja skal være russiske eller ukrainske. Disse folkeavstemningene er allerede i gang.

 

Ekspertene er i liten tvil om resultatet, ettersom den ukrainske befolkningen enten har flyktet eller blitt forvist til Russland, noe som skal ha ført til at det i hovedsak er prorussiske separatister igjen i de fire krigsherjede fylkene.