Forsiden

>> NY RAPPORT: FRAGMENTERT INNOVASJONSPOLITIKK PÅ ØSTLANDET

[øtlandsrapport] Innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet på Østlandet er fragmentert, konkluderer By- og regionforskningsinstituttet i en fersk rapport rapport. Satsing på ”smart spesialisering” med overgang til nye fylkes- og kommunestruktur beskrives som en ny mulighet for regionen.

Rapporten ”Innovasjonsmiljøer og politikk på Østlandet: - fortrinn, utfordringer og noen muligheter for smart spesialisering” er utarbeidet av Knut Onsager, Bjørn Brastad, Jon Knudsen og Marit Nygaard i NIBR. 

I rapporten beskrives viktige egenskaper ved Østlandets styrker og fortrinn som nærings-, kunnskaps- og innovasjonsregion, samt egenskaper ved innovasjonspolitikken og virkemidlene i lands-delen. Til slutt trekkes trådene sammen i en helhetlig analyse med noen drøftinger og anbefalinger for innovasjonspolitikk og eventuelt arbeid med smart spesialisering på Østlandet.

Med rapporten har man for første gang fått en samlet oversikt over landsdelens nærings- og kunnskapsmessige fortrinn samt sett de ulike fylkenes nærings- og innovasjonspolitikk i sammenheng. Rapporten er en del av forprosjektet «Smart spesialisering på Østlandet» og skrevet på oppdrag for Østlandssamarbeidet, samarbeidsalliansen Osloregionen og Osloregionens Europakontor.

Østlandet er landets største kompetanse- og næringsregion med 245 000 bedrifter og 2,5 millioner innbyggere. Regionen har en stor andel av landets kunnskapsintensive næringer, og er ellers et område med en svært allsidig sammensetning av nærings- og kunnskapsmiljøer. Dette representerer store ressurser og muligheter for innovasjon og ny næringsutvikling på flere framtidsrettede områder. 

Rapporten peker på følgende fortrinn og styrker i landsdelens kompetanse- og teknologifelt med sterke kunnskaps-, nærings- og innovasjonsmiljøer: 

1. Bio- og sirkulærøkonomi 

2. Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi 

3. IKT-komponenter, -systemer og –tjenester med spesialiserte og brede anvendelsesområder 

4. Miljø- og energiteknologi 

5. Flere spesialiserte komponent- og prosessindustrier (kjemisk, mineraler, materialer, farmasøytisk m.m.) 

6. Maritime næringer/havromsnæringer 

7. Kultur, opplevelse og kreative næringer 

8. Kunnskapsintensive forretningstjenester, finans og forsikring 

9. Bygg/anlegg og eiendomsutvikling 

 Dette er felt som Østlandet er spesialisert innenfor og har sterke kunnskaps- og næringsmiljøer. Samtidig er det innenfor og mellom flere av disse feltene mye relatert kompetanse og beslektet mangfold som representerer store innovasjonspotensialer. 

Innovasjonspolitikk og utfordringer 

Byregioner med fragmentert innovasjonpolitikk

Rapporten beskriver Østlandet som en stor landsdel med flere typer og nivåer av funksjonelle regioner. Sentralt er hovedstadsregionen, omgitt av 16 små- og mellomstore byregioner og store spredtbodde distrikter. Østlandet har et komplekst urbant-ruralt innovasjonssystem med en flerbyregion og «inter-city-triangel» i sin kjerne.

Innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet på Østlandet er fragmentert. Politikken utvikles i et komplekst samspill mellom aktører innen flere politikkfelt og myndighetsnivåer. Sentrale aktører er 8 fylkeskommuner, Innovasjon Norge med fire distriktskontorer, Norges Forskningsråd sine 3 fondsregioner og foruten SIVA. I tillegg er det flere byregionale kommunale allianser og samarbeid som driver med aktiv tilrettelegging for innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet i ulike områder. 

Samordningen mellom flere av de regionale aktørene er rimelig god, men har forbedringspotensialer og muligheter for å styrke felles utviklingskapasitet. Det synes å være behov for å styrke samordningen av politikk og virkemidler særlig når det gjelder klyngetiltak, klynge-til-klynge-samarbeid, fellesarenaer for kunnskapsutveksling og entreprenøriell nyskaping mellom sterke miljøer, flere av kunnskapsinstitusjonenes samhandling med regionalt næringsliv og innsats for økt kommersialisering av forskningen fra enkelte kunnskapsmiljøer. For å øke Østlandets felles innovasjonskapasitet og evne, blir det viktigere med bedre samordnete innovasjonspolitiske strategier på tvers av fylkes-kommunale grenser. Her kan det å utvikle en felles strategi for smart spesialisering på Østlandet være en måte å utvikle innovasjonspolitikken og strategiene videre på innenfor fokuserte og avgrensede felt der Østlandet har spesielle fortrinn og muligheter.

 

Mulighetsområder for smart spesialisering 

Med utgangspunkt i (inter-) nasjonale rammevilkår og Østlandets fortrinn, styrker og innovasjonspolitikk, vil følgende utvalg av kompetanse- og teknologifelt, og mellomrommene mellom dem, ha særlig høy relevans for et mer fokusert arbeid med smart spesialisering og entreprenørielle oppdagelser i landsdelen: 

  • · Bioøkonominæringer og sirkulærøkonomi 
  • · Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi 
  • · IKT-produkter og tjenester for nye anvendelser i andre næringer/sektorer/markeder 
  • · Miljøteknologi og fornybar energi, lavutslippstransport og bærekraftige bygg, anlegg og eiendomsutvikling 
  • · Bærekraftige opplevelsesnæringer med utgangspunkt i landsdelens unike urbane, rurale og naturgitte kvaliteter 
  • · Kreative yrker, næringer og krysskoplinger 
  • · Smarte og bærekraftige byer og regioner 

 

Her bør søket naturligvis ikke bare skje innenfor disse feltene, men i betydelig grad i mellomrommene og nye koplinger på tvers av det etablerte og oppgitte hovedfeltene. Eksempelvis er IKT et generisk felt som er viktig for innovasjonsevne og utvikling i stort sett alle de øvrige sektorene og feltene på ulike måter. Noe av det samme, men foreløpig i noe mindre format gjelder bioteknologi og materialteknologier som har sterke kunnskaps- og kompetanse-miljøer på Østlandet. Det er også åpenbare muligheter for økt innovasjon og ny næringsutvikling gjennom nye koplinger og overføringer mellom ulike høyteknologinæringer på Østlandet (eks. styrings-, undervanns-, helse- og miljøteknologier). En styrket innsats for innovasjon på tvers av noen av disse feltene vil både kunne bidra til ny bærekraftig næringsutvikling og jobbskaping, men også bidra til å løsninger på enkelte andre samfunns-utfordringer. 

En fokusert og avgrenset innsats vil kreve konkretiseringer og prioriteringer innenfor og mellom noen av feltene nevnt over. En samordnet innovasjonspolitikk og smart spesialiseringsstrategi på Østlandet må naturligvis samtidig være forankret til alle fylkes-kommunenes egne FoU- og innovasjonsstrategier og planer, og ha som mål at den skal bidra til å styrke innovasjonsevne og ny næringsutvikling i ulike deler av landsdelen. 

Les hele rapporten her:

NIBR-rapport om innovasjonspolitikk på Østlandet.