Forsiden

Dragkamp om sluttregningen

Dragkamp om sluttregningen

Utbyggingsdirektør Erik Øimoen håper å unngå rettssaker i forbindelse med sluttoppgjøret for Holmenkollen-utbyggingen. Foto: Janne Grytemark

  • Sluttregningen for milliardutbyggingen i Homenkollen er fortsatt ikke avklart. Det pågår intense forhandlinger mellom leveradørene og kommunen. Utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg, Erik Øimoen utelukker ikke at uenighet med enkelte leverandører kan ende i retten.

"Store offentlige kontrakter kombinert med skyhøye tekniske krav, tidspress og stor prestisje er gull for leverandørene. Holmenkollprosjektet er et klassisk eksempel. Når det sprekker, og det bare er tiden av veien igjen, er det frem med faktureringsgaffelen".

Anonym kilde med bakgrunn fra flere større entreprenørselskaper.

  • Gullprosjekt

For entreprenørfirmaer er prosjekter hvor det offentlige er oppdragsgiver, med stor prestisje involvert, teknisk krevende og høyt tidspress, gull. Holmenkollprosjektet er et klassisk eksempel på dette. Når det sprekker og det bare er tiden og veien igjen, er det frem med faktureringsgaffelen”

Anonym kilde i entreprenørbransjen som har bakgrunn både fra Veidekke og andre større entreprenørselskaper.

Byggingen av anleggene i Holmenkollen, med ikonet Holmenkollbakken i sentrum, ble en dyr affære.

I 2005 bevilget bystyret i Oslo 53 millioner kroner til opprustning av anlegget i Holmenkollen til ski-VM i 2011. Høsten 2005 lød regningen på 110 millioner kroner og før jul noen måneder senere hadde regningen steget til 580 millioner kroner. I november 2007 ba idrettsbyråd Anette Wiig Bryn om nye 400 millioner kroner.

  • Pengene renner ut

Men taksameteret fortsatte i et ellevilt tempo: I september 2008 ble totalrammen økt på ny, denne gang til 1,2 milliarder kroner. Et knapt år senere ble det klart at prosjektet gikk på en kjempesmell og rammen ble økt med hele 600 millioner kroner til 1,8 milliarder kroner. Ansvarlig byråd Anette Wiig Bryn måtte gå da skandalen var en faktum._

For mange av leverandørene har Holmenkoll-prosjektet vært en gullåre. Finanskrisen rammet bygg- og anleggsmarkedet knallhardt, og den stadig økende oppdragsmengden i Holmenkollen var derfor kjær-kommen. Finanskrisen ga like-vel ikke noen ”drahjelp” i form av gunstige anbud, konstaterte Oslo kommune i august 2009.

Aktiviteten i smørebodene er frenetisk. Her kan sekundstridene avgjøres. Smørebodene er også ett eksempel på hvordan Holmenkoll-regningen fortsatt eser ut. Før jul ifjor krevde Arbeidstilsynet at Oslo kommune og Ski-VM 2011 skal sørge for ventilasjon av midlertidige smørebodene som settes opp under VM. Prislapp: 3,5 millioner kroner. (se egen sak s.10-11)

«Holmenkollen Nasjonalanlegg er et spesielt prosjekt i den forstand at det er ekstremt tidskritisk og teknisk krevende(...)De beskrivelser som ligger til grunn for kontraktene har vist seg å ha betydelige svakheter, noe som har medført et stort omfang av endringer i utførelseskontraktene»

Fra konsulentselskapet Metiers rapport om prosjektet, 14. august 2009.

Inkludert provisorier, det vil si anlegg og installasjoner som skal fjernes når ski-VM er over, lyder beløpet nå på 1,905 milliarder kroner. Men hva regningen faktisk blir, er ennå ikke klart.

  • Ikke offentlig

Den endelige oversikten over hvilke leverandører som har gjort hva, og til hvilken pris, er ikke offentlig.

Holmenkoll-prosjektet vil foreløpig bare offentliggjøre en oversikt over 54 kontrakter, inkludert underleverandører,_hvor firma, beløp og typen kontrakt er spesifisert (se tabell side 7). I denne oversikten summerer kontraktene seg til cirka 1,22 milliarder kroner.

Men hvem fikk de siste 600 millionene?

–Mange av kontraktene ble inngått i 2008. Siden den gang har det kommet store tilleggsbestillinger på endel av kontraktene, og det er inngått nye kontrakter.

Når det blir mange nye kontrakter med beløp på 10, 20, 30 millioner kroner, blir det fort store summer av det, sier utbyggingsdirektør for Holmenkollen Skianlegg Erik Øimoen i Oslo kommune. Han tok over som prosjektleder for Holmenkoll-utbyggingen i 2009, for å få utbyggingen tilbake på sporet.

- Vi har ikke stengt boken, vi har ikke gjennomført sluttoppgjøret med leverandørene ennå. Derfor ønsker jeg ikke å gå ut med disse tallene, det innebærer at jeg viser mitt budsjett og ødelegger min forhandlingsposisjon, sier Øimoen. Han er forberedt på at forhandlingene om sluttoppgjørene for de i alt 54 sideentreprisene kan pågå helt frem mot slutten av året.

Den eneste oversikten Oslo kommune vil gi, som inkluderer den siste overskridelsen, er følgende kostnadsestimater på de ulike delprosjektene:

•Holmenkollbakken inkludert bygningsmasse: 715 millioner kroner. Midtstubakken inkludert bygningsmasse: 330 millioner kroner

•Arena og løyper inkludert bygningsmasse: 355 millioner kroner. Teknisk infrastruktur: 375 millioner kroner

•Sum: 1775 millioner kroner

Det svenske firmaet Lecor Stålteknik AB i Kungälv rett nord for Gøteborg, er ett av firmaene som har gjort gode penger på Holmenkollen. Lecor fikk prestisjeoppdraget med å produsere stålkonstruksjonene til Holmenkollbakken, opprinnelig estimert til 114 millioner kroner inkludert mva.

Konsulentselskapet Metier konstaterte i august 2009 at leverandøren av stålkonstruksjonene ”har sklidd ut i tid hva angår fremdriftsplanene”. Stål-arbeidene ble gjort i Polen, og for å rekke prøve-VM ble kapasiteten doblet, og det ble jobbet kontinuerlig 24 timer i døgnet, syv dager i uken.

  • Svært fornøyde

Lecors regnskap for perioden 1. juli 2009 til 30. juni 2010 (avvikende regnskapsår) viser en voldsom økning i omsetningen, fra 77,3 millioner til 146,2 millioner svenske kroner, med et driftsresultat som økte 38 prosent på 13,3 millioner kroner. Svenskene i Lecor legger ikke skjul på sin begeistring for jobben i Holmenkollen:

”Räkenskapsåret 09/10 har fortsatt varit ett mycke bra år för foretaget (…) Flere mycket bra projekt innom infrastruktur och hoppbacken i Holmenkollen har bidragit till det goda resultatet. Orderingången för 2010 säkrades framför alt med ytterligare projektet i Holmenkollen…”, heter det i den siste årsberetningen. -Holmenkollen har vært et stort prosjekt for oss, vi er jo et ganske lite selskap, og har bidratt mye i regnskapet, sier administrerende direktør Tennce Carlsson i Lecor Stålteknik AB.

- Det har vært bra økonomi i det også, legger han til.

Omsetningen fra Holmenkollen pynter Lecors regnskap over tre år.

Rundt halvparten slår inn i 2009-2010-regnskapet, noe kom inn året før mens resten vil vise seg neste gang Carlsson undertegner selskapets årsberetning.

Tidspresset har ligget der hele veien. Høsten 2009 var det usikkert om Holmenkollbakken ville bli ferdig til prøve-VM i mars ifjor. Det ble den, men det kostet.

Et lite eksempel: 47 elektrikere fra Lefdal Installasjon jobbet på spreng i flere uker for å bli ferdig i tide. Da blir også regningen deretter.

Prosjektstyring og - konsulentselskapene har hentet ut store summer fra utbyggingen. Terramar, Kåre Hagen AS, Multiconsult og Norconsult med underleverandører hadde opprinnelig kontrakter på tilsammen 363 millioner kroner. Sluttsummen blir trolig vesentlig høyere: «arbeidsmengden (...) til de prosjekterende (Multiconsult og Norconsult) har økt dramatisk i forhold til opprinnelige kalkyler», heter det i Metiers rapport. Multiconsult vil ikke si hva regningen kommer til å ende på.

-Det må du ta med kommunen, sier Per Horn i Multi-consult.

-Har dere gjennomført et sluttoppgjør?

-Det gjenstår fortsatt arbeider på landskap etc. som vi har kontrakt på, sier Horn. _

  • De store tar potten

-Det faller selvsagt mye på de største leverandørene, sier Erik Øimoen og nevner selskaper som Veidekke, Selvaag, entreprenørselskapet Hent, Lefdal og Lecor.

Veidekke har gjort betong- og grunnarbeidene til Holmenkollbakken.Veidekke ønsker ikke å si noe om hva sluttregningen fra selskapet lyder på.

-Det er en disputt om et par detaljer der, men dette er en sak mellom oss og kunden. Vi ønsker ikke å gå ut med tallene, det får eventuelt Oslo kommune gjøre, sier Kai Krüger Henriksen, konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Veidekke

Selvaagbygg hadde opprinnelig en kontrakt på 54 millioner kroner (inkludert mva), men endte opp med arbeider for 175 millioner kroner.

-En god del av det vi har gjort ekstra var budsjettert på andre leverandører, det er kontrakter som vi overtok, blant annet en del grunnarbeider fra en annen entreprenør. Det dreier seg altså ikke om en overskridelse på 100 millioner på vårt arbeid, sier administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Selvaagbygg.

Selvaagbygg har nylig sendt sluttfaktura til byggherren.

  • Vil unngå retten

-Det er ingen store dissenser her, det kan dreie seg om noen småting som krever en formell avklaring. Vi har en god dialog og regner med at dette oppgjøret går greit, sier Lunøe. Kommunen har en frist på seks uker til å komme med eventuelle innsigelser til fakturaen.

«Krav vil måtte gjøres opp basert på et stort omfang av skjønn.

Det må påregnes variabel kvalitet på entreprenørenes dokumentasjon (...) Det må også påregnes at det vil oppstå uenighet om visse endringskrav», heter det i Metiers rapport.

–Er det stor splid i forhandlingene med leverandørene?

–Vi er ikke der ennå, men i slike sluttoppgjør er det jo slik at man spiller inn det man kan, sier Øimoen.

–Har det oppstått rettslige tvister?

–Nei ,det foreligger ingen rettslige tvister nå. I ytterste fall kan det bli rettssaker, men vi er ikke der nå, og jeg tror vi kommer utenom, sier Erik Øimoen.