Forsiden

FRYKTER SVINDEL MED KORONAPENGENE

FRYKTER SVINDEL MED KORONAPENGENE

Hvitvaskingsekspert Roar Østby er bekymret over holdningene og ressursene i små lokalbanker, som har det han kaller «kirketårnprinsippet»: De tar ikke kunder utover de de kan se fra kirketårnet. – Dette har vært et problem i hele hvitvaskingsregimet. Bankene tror de kjenner kundene sine, men det gjør de ofte ikke på den måten hvitvaskingsregelverket krever.  Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

  • Tidligere hvitvaskingssjef i DNB, Roar Østby advarer om at ubevisste banker kan bidra til transaksjoner der bedrifter som får koronastøtte bryter reglene.  Det kan begås bedrageri og korrupsjon med statens penger, som er kriminelle transaksjoner som bankene har plikt til å overvåke.  

Claude R. Olsen

At Skatteetaten skal kontrollere bedriftene som søker om statlig kontantstøtte, fritar ikke bankene fra regeletterlevelse når pengene utbetales. Roar Østby advarer bankene mot å lene seg tilbake og tenke at det ikke er noen fare når pengene kommer fra staten.

Skatteetaten skal administrere kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Kompensasjonen kan være opptil 30 millioner kroner per bedrift og opptil 50 milliarder kroner til sammen. Etaten skal kontrollere at bedriftene oppgir riktige opplysninger i søknaden ved å sjekke en rekke kilder og registre. Når en søknad er godkjent, vil pengene betales direkte inn på bedriftens konto.

– Faren er at bankene tenker at når disse pengene kommer fra staten, vet vi hvor de kommer fra, og vi trenger ikke tenke på noe hvitvaskingsscenario. Men de må spørre seg om hvem som mottar pengene i siste ledd og hvordan pengen brukes, sier Roar Østby i Kvamme Associates. Han har tidligere vært hvitvaskingssjef i DNB, og har erfaring fra Økokrim og Riksadvokatembetet. 

Fokus i media til nå har vært hvilke kontrollmekanismer Skatteetaten har for å sjekke at bedriftene oppgir riktig informasjon. Men hva skjer med pengene som utbetales?

For selv om en bedrift har rettmessig krav på kompensasjon for tapt omsetning i mars, april og mai, er det ikke sikkert at pengene går til det de skal, nemlig dekke faste kostnader. Her har bankene et stort ansvar i å følge med på transaksjonene ut av bedriftens konti mener Østby. Det er et ansvar bankene har allerede. 

Hvitvaskingsloven krever at bankene følger pengestrømmene.

– De skal både følge med på hvor pengene kommer fra og hvor de går videre. Det ligger krav på bankene om å følge med på korrupsjonshandlinger og på terrorfinansiering. I begge disse scenariene er spørsmålet hvor pengene skal hen, og hvem som er mottaker i siste ledd, sier han.

Bankene har de siste årene brukt store ressurser på å bygge opp egne compliance-rutiner som blant annet skal hindre hvitvasking ved å sjekke transaksjoner i inn- og utland.

Østby advarer om at ubevisste banker nå kan bli bidragsytere til transaksjoner der bedrifter bedrar staten ved å melde inn behov de ikke har eller bruker pengene på noe annet enn de har søkt om.

– Bankene kan ikke senke guarden av aktsomhet. Selv om de vet at pengene kommer fra staten, er det ikke bare å uten videre overføre dem inn på kundens konto og ikke følge med noe mer.

Skattedirektør Hans Christian Holte skriver i en e-post til OBM for Finansfokus at de skal bruke noen av de samme kontrollmekanismer som i den ordinære skatteforvaltningen, for å redusere muligheten for juks og svindel.