Forsiden

:FJERN-SYN: "Verden har aldri vært nærmere - eller fjernere - enn i julen 2020"

:FJERN-SYN: "Verden har aldri vært nærmere - eller fjernere - enn i julen 2020"

Faktasjekkere har funnet ut at julestjernen er et lysfenomen som oppstår mellom Saturn og Jupiter.  Foto: Shutterstock

  • :FJERNSYN: Via mobilen er skravlende Facebook-venner verden over bare et tastetrykk unna. Men hjemme kan en ikke omfavne de nærmeste selv om de står bare en meter unna. Verden er snudd på hodet og tiden likeså.

Dag Yngland

Juleuken var det reprise på Betlehemstjernen - 2 000 år siden den lyste over en stall og en krybbe i Midtøsten og ledet oss til julens religiøse innhold. 

  • Historien som aldri dør

Dramaet med en ung mor, en engstelig far og et nyfødt barn i en stall - på flukt fra fremmede soldater - har satt menneskers fantasi i sving siden - på steintavler, i bøker og på nett. 

Den lysende stjernen fra den gang - har faktasjekkerne nå funnet ut - var trolig et lysende samspill av Saturn og Jupiter. 

De to planetene som strålte og viste de tre vise menn veien til krybben og Jesusbarnet - var ikke en gang ekte stjerner. 

Kanskje var det også andre ting som ikke var helt etter boka for faktasjekk idag - “jomfrufødsel” for eksempel - eller vise menn?

Men noe uforståelig må alle gode historier ha.

Det spesielle med juleevangeliet er at det er et drabelig drama som fortsatt setter menneskenes fantasi i sving. Selv når vi kan velge mellom det meste av historiske hendelser i alle skjermformater.

  • Jakten på scoopet

Ja, virkeligheten er en annen på film enn i virkeligheten. 

Midt i det moderne klima-regnværet denne uken - sto vi i en gjeng nysgjerrige på en klippe ved kanten av Skagerak - og ventet på at julelyset fra juleplanetene på nytt skulle bryte horisonten i sør.  

Saturn og Jupiter var nemlig i ferd med å gjøre en remake på den gamle julehistorien og denne gangen hadde lyset en norsk vri. 

Vi mennesker i nåtid som samlet oss på kysten med utsikt mot Jomfruland - hadde det det siste i kameraer, kikkerter og til og med  dekning på nett. Men selv om vi bar oss skakke på teknologi ut i naturen - så vi ikke lyset. Vi så bare medietåka.

Ikke fant vi barnet i krybben, ikke så vi jomfruen eller de tre vise menn på vei hjem. Vi må ha vært på feil sted til feil tid. En journalistisk dødsynd. Da hjelper det ikke å være 100 prosent digital. Er det ikke på nett - har det ikke skjedd.

  • Den virkelig gode historien

Det fine med den gamle julehistorien er hvor godt den har holdt seg gjennom to årtusen - uten digital fortelling. Fra munn til øre - via enda flere misjonerende munner og ører - og så lagret i bøker og malerier.  

I 1900 år var dette fortellingens ramme og kanskje ble bedret av litt redigering på munkeklosterets desk. Der satt gutta i stillhet og ble inspirert av sterke opplevelsen i eget hode - slik det var i de gode, gamle mediedager - på 1980-tallet. 

Først for drøye 100 år begynte telegrafen, telefonen og TV´n å nå massene med virkelighetsbeskrivelser. Det var gründertiden for moderne massemedier. 

Kampen om å få nyheten først fikk journalistene til å slåss om folks oppmerksomhet. Kundene skulle kjøpe den avisen, høre den radioen eller se på den TV-stasjonen. Historien ble en vare.

  • Fra massemedier til masse medier

Da CNN-reporter Peter Arnett under den første Golf-krigen i 1992 sendte sine reportasjer over satelitttelefon fra Bagdad var det første gang en krig ble overført direkte på TV.  

Plutselig var vi alle tilskuere til verdenshistoriens drama. Men det var på kabel-TV og det kostet.

Nå er heltidsnyheter dagligdags og fast inventar hos våre nye venner - mobilene. For 15 år etter Arnetts ilddåp kom revolusjonen i den andre enden av journalistikkens verdikjede. 

Eplekjekke Steve Jobs lanserte en mobil datamaskin som kunne ta opptak av lyd og bilder og sende dem direkte til redaksjonen - via mobilnettet. 

Iphone gikk trått i mediestarten, men smarte mobiler ble snart allemannseie. Så ble vi alle reportere. Massemediene ble til -  vel - masse medier.  Alle med mobil kunne være med i jakten på den gode historien. Men spørsmålet er hvor mange som kan følge med - og hvor mye som er igjen om 2000 år.

Skrekk og gru, hvordan det skulle sett ut rundt stallen i Betlehem med dagens jaktlag av flokkreportere på på leting etter en kongekrybbe. 

La oss heller håpe julen blir en stille og virusfri natt der folk kommer hverandre nærmere - ikke i smitteforstand - men i menneskeforstand. 

De beste historiene er som kjent de som foregår i eget hode. 

Nå som verden tar en pause er tiden der til å tenke selv. 

For en gangs skyld.

 

  • Dag Yngland, journalist for julefred

 

 

Dag Yngland bor i Stathelle og skriver for OBM.