Forsiden
23.05.2023 14:02
Får man hodepine av å være i Porsgrunn? Kanskje ikke idag, men det skjedde i gamle, gamle, eldgamle dager. Det hevder forfatter og ølnerd Lars Marius Garshol i sin nylig utgitte bok «Tradisjonsbrygging av øl», utgitt på Museumsforlaget.
Men hvorfor hodepine i den velkjente grenlandsbyen ved utløpet av Telemarksvassdraget?
Ifølge Garshol er det en god grunn til at byen heter det den heter. For i det nevnte gamle, gamle, eldgamle dagene vokste urteplanten pors der. Og den planten ble i dette distriktet brukt som ingrediens til å piffe opp ølet som ble brygget. Ifølge kilder fra 1700-tallet, som Garshol, har gravd fram, gikk porset i brygget rett i hode på folk, og forble der i lang tid etterpå. Så vær forsiktig når du er i Porsgrunn. Pors i øl er forlengst historie.
Det er stor grunn til å tro at Garshol bok, og hans dypdykk i tradisjondbrygging av øl, vil gi interessen for ølbrygging, og kunnskap om den gamle tradisjonen, lang levetid. Det er 55 år siden sist historien om ølets liv i Norge ble like grundig gransket. Ikke uten grunn blir Garshols bok omtalt som den nye referansen, etter etnograf Odd Nordlands omfattende beskrivelse av norsk tradisjonsbrygging, som kom ut i 1969.
Garshol er sikkert blitt inspirert av Nordlands verk, men han har pløyd videre. Det er virkelig imponerende hvordan han har sammenliknet og satt sammen svarene i Norsk etnologisk granskings spørreskjema nr. 35 om ølbrygging. Den forskningen ble utførte i november 1952. Hele 183 besvarelser, på tilsammen 1243 sider fra landet rundt, har han fingransket. Resultatet er en systematisk beskrivelse av tradisjonsbrygging på gårder og i grender, i dalfører og i fjordarmer.
Øl-nerden har ikke stoppet med det. Han har reist land og strand rundt og intervjuet sentrale personer i de levende tradisjonsbryggemiljøene for å supplere opplysningene fra øvrig forskningsmateriale.
Ikke nok med det: Garshol har også gravd i øl-historien i våre naboland, ute i Europa og i ølets vugge, som spores til oldtidens Midtøsten.
Resultatet er blitt en nesten 300 siders murstein med nesten 800 fotnoter, samt en lang litteraturliste, som dekker store deler av det som er skrevet om temaet tidligere.
Møysommelig vandrer Garshol gjennom ølets historie. Han skriver om øl gjennom mange hundre år, og tar for seg den enkelte ingrediens og redskap som ble brukt. Er du glad i øl og tradisjoner, så er dette en bok som smaker godt. Trolig er det ingen som kan mer om tradisjonsbrygging her i landet enn Lars Marius Garshol.
Ikke uten grunn er hans kunnskap prissatt langt utenfor landets grenser.
Inspirasjonen hans ble sådd i de levende tradisjons-miljøene vest i Norge. Ut ifra boka kan vi lese at han blant annet har tråkket rundt i steder som Voss, Stjørdal og Hornindal. Der har han møtt folk som er levende opptatt å videreføre historien.
Mange steder har man startet øl-turisme og festivaler. Er eksempel er Kornølfestivalen, arnestedet for gårdsgjær-stammen kveik. Der håper øl-entusiastene nå å få kveik på UNESCOs verdensarvliste. Øl-nerd og forfatter Lars Marius Garshol er naturligvis en av pådriverne. På Vinmonopolet finnes allerede øl med kveik i og i USA er det kveiken fra bygda vest for Strynefjellet en snakkis i det levende øl-miljøet.