Forsiden

:FJERN-SYN: "Det føles som en mislykket tur til månen."

:FJERN-SYN: "Det føles som en mislykket tur til månen."

Bodil Fuhr kom seg til ferie på Anti-Paros med SAS, men reisen hjem ble nokså streikete.

  • FLY MEG TIL MÅNEN OG LA MEG LEKE BLANT STJERNENE, skriver Bodil Fuhr etter å ha gjennomført kombinasjonen av sommerferie med flystreik og covid.

 

De sorte skinnstolene er møkkete. Sikkert populære blant hjemløse som finner noen timers hvile på den forlatte flyplassen. 

Jeg legger føttene oppå Vuittonbagen og lener meg bakover med håp om litt hvile før innsjekkingen starter 4.20. 

Ana, serbisk tannlegestudent og mitt eneste medmenneske på denne forlatte lufthavnen, lover å passe på. Gjennom glassdøren foran oss skimter jeg utkanten av Beograd, en by jeg neppe kommer til å besøke med det første. Men i dag er denne byen redningen.

Ikke alle flyreiser går etter planen. Foto: Bodil Fuhr.

 

Jeg har fløyet fra Paros til Aten. Fra Aten til Thessaloniki, fra Thessaloniki til Beograd og om bare fem timer, forhåpentligvis, fra Beograd til Oslo. Det føles som en mislykket tur til månen.

Jeg hadde lenge hatt et avstandsforhold til SAS. Tungrodd, kostbart og på ingen måte bedre enn de andre selskapene, tenkte jeg. Men så skulle jeg til Istanbul. Og hjem fra Aten, etter en slags moderne odyssee av det selvransakende slaget. Og SAS hadde direktefly, både hit og dit. Solide priser, særlig nå etter pandemien, så på tide å melde seg på et bonusprogram også, da, tenkte jeg, tidlig i juni. Det blir mye SAS nå.

SAS, SOLGT SOM...

Så der satt jeg, på Anti-Paros 9. juli og forsøkte å finne ut om flyet mitt faktisk var kansellert, ettersom jeg i følge Travellink skulle fly hele veien hjem med Aegean. SAS, solgt som Aegean sto det på min mail. Ikke engang det lokale reisebyrået kunne forklare meg hva det betydde. Men en telefon hjem til min flyflinke svigersønn avgjorde saken; mitt fly var kansellert , det var bare å komme seg til Athen og se hva som skjedde der.

Akropolis på en varm dag. Foto: Bodil Fuhr.

Og det gjorde det. Med veldig lange mellomrom, riktignok, men Air Serbia leverte på langs. Jeg ble fraktet, uten hotell med timesvis av venting, hele veien til Oslo Lufthavn.

Bagasjen var det verre med. 

Jeg stirret og stirret med mine rødkantede øyne etter den sorte lerretsbagen, da jeg endelig hadde ankommet Oslo Lufthavn.  Men selv et kvarter etter all baggage on belt meldingen, var den vekk. Ny kø for å melde bagasjen savnet, da. Endelig hjemme, liksom.

KJENN DEG SELV!

Kredittkortene ble stjålet på utreisen, bagasjen ble borte på hjemreisen. Jippijay. Men jeg hadde fortsatt både pass og mobiltelefon! Og jeg hadde jo gjort en reise!

  • Til Istanbul, der jeg på en hamam ble skrubbet ren for det jeg måtte legge fra meg.
  • Til Troja, der jeg ble minnet om hvem jeg engang ville bli og hva jeg var villig til å ofre for det.
  • Til Delos, der jeg måtte tenke over hvordan mine nære venner har bidratt til denne reisen.
  • Til Mykonos, der jeg måtte stake ut ny kurs og ruste meg for farene som truer på veien.
  • og endelig Aten, der det evige Kjenn deg selv ble hamret inn så Akropolis skalv i hetetåken.

ENDELIG HJEMME

Men i motsetning til Odyssevs, som måtte bruke både kløkt og krefter for å gjenerobre kona og kongeriket, når han endelig kom seg hjem, sto sengen min oppredd og klar for å ta i mot både meg og coronaen jeg hadde pådratt meg underveis. Selv bagasjen kom dinglende etter noen dager. Opprevet og flatklemt, men der var den.

Hva tar du med deg og hva legger du bak deg, er reisens utfordring.

Og SAS? kan takke sitt bakkepersonale for at jeg antageligvis kommer til å fly med dem igjen, om de har den raskeste og rimeligste ruten, altså. For maken til innsats! Hvor mange tusenvis av passasjerer har ikke de omdirigert mens pilotene har kjempet for sine rettigheter! Sendt SMSer tidlig og sent, oppgradert reiseruter og booket hotell i nødsfall, men fått alle hjem med nød og neppe. Bagasjen er kanskje borte, men den blir ettersendt og levert på døren. Bravo!

Det er ikke mye bra å si om pandemien, som jo har roet seg og gått over i en ganske ubehagelig influensa. Men den har lært i alle fall meg noe så opplagt som at det ikke er noen selvfølge å fly jorden rundt på rekordtid for en slikk og ingenting. Det skal koste litt å leke med stjernene på jordens bekostning.

  • Bodil Fuhr har jobbet som journalist i Aftenposten siden 1980-tallet, der hun har dekket alt fra mote, til utenriks, kultur og helsestoff. Reising har alltid vært et viktig element i hennes liv. Særlig Amerika, fra nord til sør, har interessert henne sterkt nok til at hun har bosatt seg der i år av gangen. Senest da hun tok en master i screenwriitng ved University of California at Los Angeles (UCLA) i 2000-2001. Hun har også skapt og regissert reklame- og kortfilmer, samt studert foto ved New York Film Academy. Les også hennes blogg her.