Forsiden

:FJERN-SYN: "Den faktiske utarmingen av dopamin-nivået, har satt seg som et kronisk sug i toalettet, som tilsynelatende ikke vil fylle opp vannstanden igjen"

:FJERN-SYN: "Den faktiske utarmingen av dopamin-nivået, har satt seg som et kronisk sug i toalettet, som tilsynelatende ikke vil fylle opp vannstan...

Dopaminet gir en følelse av velvære og tiltakslyst, erfarer Bodil Fuhr.

– Om litt er kaffen heldigvis klar, skriver Bodil Fuhr.

Du kjenner følelsen. Morgenen har brutt seg inn i den blide drømmen. Vekkerklokken skriker mens du langsomt baner deg vei mot den januarmørke Virkeligheten Bare en ting er sikkert; etter en kopp kaffe vil alt bli bedre.

Og det er ikke bare noe kaffoholikere vet, det er rene, skjære fakta. Livet er bedre med kaffe! Eller et balansert dopaminnivå, for å være presis.

Så bra at professor i Nevrobiologi ved Stanford, Ron Huberman, har viet fenomenet et to timers langt foredrag på sin podcast, The Huberman Lab .

Det handler om dopamin, altså virkestoffet som aktiveres av den ettertraktede kaffen, blant mye annet.

 

 

Valuta for suksess

I motsetning til andre, sentralnervestimulerende saker som sjokolade og sigaretter, for eksempel, har koffeinet en særlig evne utover den midlertidige nytelsen.

Forklaringen er komplisert, naturligvis. Og siden budskapet utgår fra en professor ved Stanford University, er den brolagt med grundige testforsøk.

Nøkkelordet er dopamin, en valuta du kan måle suksess og tilfredshet etter, ifølge professoren. Dopaminet gir en følelse av velvære og tiltakslyst. Og vi mennesker, nytelsesessyke som vi er, vil ha mer, mer! Og den gode følelsen skal vare så lenge som mulig!

Det som går opp...

Problemet er bare, at jo mer dette molekylet settes i arbeid,  desto mindre virksom blir virkningen - over tid. For dopaminet virker på to nivåer: et jevnt basisnivå gjør at man føler seg bra nok, mens stimulering av kaffe, trening eller musikk kan gi kraftige oppturer.

 

Dopaminet som kaffen utløser virker på to nivåer: basisnivået som gjør at man føler seg bra nok og mer eller mindre kraftige oppturer. Foto. Bodil Fuhr.

 

Det kommer en nedtur, naturligvis, det kan man leve med etter oppturen. Verre er det at basisnivået av dopamin synker litt for hver toppfølelse. Har man litt for mange av dem på rad, kan man rett og slett risikere å føle seg "helt på bånn".

Dette forklarer januar-bluesen, som visstnok rammer mange mennesker. For hvem sparte vel på konfekten i desember?

Et kronisk sug

Er dopamin-nivået lavt, kan du spise så mye sjokolade du vil; vintermånedene vil uansett oppleves som iskalde, såpeglatte og regningspekkede. Ikke bare den opplevelsesmessige kontrasten, men den faktiske utarmingen av dopamin-nivået, har satt seg som et kronisk sug i toalettet, som tilsynelatende ikke vil fylle opp vannstanden igjen. Livet suger.

Løsningen er enkel, ubehagelig og veldig gammeldags. Man må ta det gode med det onde, het det før. Intermittent fasting kalles det nå. Med andre ord; man må ta en pause fra den ustoppelige stimuleringen et moderne menneske har for vane å bedrive. Kanskje kjede seg. Kjenne litt på en vond følelse. Gjøre unna den lite tiltalende arbeidsoppgaven. Slik vil vannstanden, eller dopaminnivået langsomt restabilisere seg.

Bærekraftig lykke

Og den gode nyheten? Kaffen kan være vår trofaste følgesvenn hele veien gjennom!

Denne mirakeldrikken piffer deg ikke bare opp der og da, de aromatiske bønnene lager også nye dyser for dopaminkikket neste gang det dukker opp. Velværet sprer seg over et større område og basisnivået av dopamin blir ikke så utsatt. Du blir i stand til å oppleve mer bærekraftig lykke! Sjekk ut podcasten selv, for å sikre at jeg ikke er for optimistisk her.

Det er tross alt snart februar!