Forsiden

:FJERN-SYN: "Å drukne i en blanding av svada, omtrentligheter og oppblåste lister over ønskede personlige egenskaper."

  • Svadaen er tydeligvis jevnt fordelt mellom private og offentlige virksomheter, skriver Tellef Øgrim. Han har tatt et dypdykk i stillingsannonseprosaen.

 

 

Har du slitt med å forstå hva slags stilling en jobbannonse handler om? Hvor bedriften har funnet akkurat disse verdiene og disse visjonene? Eller om de virkelig tror at de skal få Jesus fra Nasaret på søkerlisten? 

Da jeg jobbet med en artikkel om språkbruken i norske jobbannonser anno 2022, tok jeg en liten tur inn på Finn.no. Det finnes flere plattformer for jobbannonsering. Både Linkedin, Instagram og Snapchat finnes i dagens såkalte mediamiks. Men Finn har nå fortsatt en særstilling, tross alt. Der tok det bare et par minutter å få følelsen av å drukne i en blanding av svada, omtrentligheter og oppblåste lister over ønskede personlige egenskaper. 

 

En annonse skryter av at bedriften «har etikk», uten å konkretisere hva slags etikk, bryr seg ikke om å oversette den engelske stillingstittelen til norsk og spar på med de personlige egenskapene søkeren bør ha, uten verken å beskrive arbeidsoppgavene som skal gjøres eller forklare hva det er ved jobben som gjør alle disse egenskapene påkrevet. 

 

I den neste annonsen følger noe som ligner en ren vekkelsespreken av halleluja. Det er ikke grenser for hvilke fantastiske samfunnsnyttige formål bedriften kjemper for. Er det en forpost til paradis, eller en produsent av byggematerialer jeg leser om? 

  • SAMMEN FOR LIVET I KOMMUNEN

Svadaen er tydeligvis jevnt fordelt mellom private og offentlige virksomheter. En stillingsannonserende kommune greier tydeligevis ikke å holde seg, men lar det stå til med basuner og fanfarer: Midtpunkt, mangfold, samhandling og kvalitet, gjentas like godt to ganger i annonsen, som om det var refrenget i oppfølgeren til nødhjelps-svisken Sammen for livet (fra 1985).  

For en som må utsette seg for norsk stillingsannonse-prosa, enten det er for å få jobb eller for å skrive en artikkel som dette, er det tydelig at det er langt fram før alle har skjønt at stillingsannonsen er «en veldig viktig tekst i samfunnet vårt». Beskrivelsen stammer fra språkkonsulent Michelle Uller. For ett år siden ble hun master i retorikk ved Universitetet i Oslo. I sin masteroppgav intervjuet hun både arbeidsgivere og privatpersoner, for å forstå bedre hvordan jobbannonser faktisk oppfattes og virker. 

 

Hos bedriftene Uller besøkte ble stillingsannonsene laget internt. Det er nok typisk for de fleste annonser. Hodejegerne jakter nok først og fremst lederkandidater. 

 

Privatpersonene hun intervjuet om språk og innhold i annonsene pekte på at det finnes et typisk jobbannonsespråk, der de samme listene over ønskede personlige egenskaper gjentas fra annonse til annonse. Det går i salgsorientert, fremoverlent, relasjonsbyggende, konkurranseinstinkt og kremmerånd. «De samme frasene man har hørt mange ganger før», sa en av kildene. Det er ifølge Uller en fare for at bedriftene pådrar seg et større vurderingsarbeid enn nødvending når de publiserer en annonse der kvalifikasjonene som trengs til akkurat denne jobben er like dårlig beskrevet som den er forklart. Alt for generelle annonser skaper faren for at «mange regner seg selv som aktuelle for en stilling som egentlig krever mer spesifisert kunnskap enn det annonsen gir uttrykk for», skriver hun. 

 

Verken Uller, eller rekrutterer jeg har snakket med, tror det er slurv som ligger bak. Snarere kan oppblåste annonser være et resultat av en omfattende intern prosess i bedriften, der en lang rekke kolleger, sjefer, linjeledere og andre får komme med sine innspill. Jo flere som skal med, desto vanskeligere blir det å redigere teksten før den sendes av gårde.  

 

Utviklere av nettjenester vet at det finnes en veldig enkel testmetode der en gruppe enkeltpersoner, som ikke har vært med på utviklingen, blir bedt om å prøve funksjonaliteten i tjenesten. En slik test er blant annet god på å avsløre utslag av internlogikk, som kan skape problemer for «naive brukere». Metoden anbefales for jobbannonseforfattere, som kanskje får noe å tenke på i utformingen av nesste stilling ledig.

Imens gleder jeg meg over at nye, «kortform-medier» også er blitt formidlere av jobbannonser. For eksempel Instagram, som tydeligvis inviterer til det motsatte av oppblåste Finn-annonser. «Hei, er du gira på å tjene egne penger og jobbe i et awesome arbeidsmiljø. Sveip opp, så hører du fra meg». Kanskje ligger den gode jobbannonsen et sted mellom denne og annonser som prøver å drukne jobbsøkerne i svada.